Dype spor

Kanskje litt deprimerende tittel? Men hold ut;

Idag gikk vi Ferdselsprøven (BH) til IPO. Planen har lenge vært SPH prøver, IPO NM SPH og prøve oss på årets IPO sporhund kåringen. Har gruet meg masse til ferdselsprøven med lydigheten, dekk med forstyrrelser, alle formaliteter, spørre, hilse osv.

Men la oss ta litt bakgrunn før jeg forklarer hva som skjedde: Valpis fikk en gatebukk over seg mai 2017, jeg ba hun vente (hun var uber giret), og jeg la båndet over en bukk. Pga at hun var giret så begynte hun å hoppe fremover og båndet satte seg fast, bukken falt og hun ble hengende fast i den og løpe med den panisk etter seg. Etter dette er all form for å bli bindt grusomt. Noe som ikke er noen særlig utfordring i vår hverdag da jeg aldri binder henne/har hatt behov. Vi har jobbet med å kunne sitte og bli med kobbel bak seg osv jevnt og trutt.

Vi møtte opp og bestod vesentesten, lydigheten (eneste trekk var at hun kunne gått mer freidig) og nesten hele ferdselsdelen. Drømmene ble ganske knust på siste moment. Siste moment var å binde fast hunden, og gå ut av syne og en hund skal passere. Det var linet opp et bånd til oss og idet jeg klipset det på så du bare frykten lyse i Vaps. Jeg forklarte dommeren at hun hadde en uheldig opplevelse og om hun får noe som helst angst så avbryter de og kobler hun løs. Men jeg hadde enda ikke sluppet eller gått. Jeg slipper så båndet forsiktig og Vaps rygger til maks lengde og står der og bare NEI mamma, dette går ikke.

Så der brøt vi prøven og tårene triller, for det ble så mye på en gang – for alle del jeg dør ikke av at vi ikke klarte en test, men jeg er lei meg for at jeg utsatte henne for noe som tydeligvis fortsatt har store dype spor, at jeg ikke var hennes støtte og klippe som jeg ellers alltid er. Jeg løftet Vaps i armene og hun slikket meg ihjel mens dommeren pratet, også bar jeg henne inn i bilen og satte meg i bilen for å tømme følelsene. For det må være lov å bli virkelig lei seg når ting skjer.

Så hva blir veien videre?

Jeg skal se om jeg systematisert kan motbetinge å være bindt, om ikke annet for Valpis sin del (selvom jeg aldri binder henne). Så får vi heller se mer mot kreativ lydighet og rally igjen og håpe at vi kan få vise oss som den gode sporhundekvipasjen jeg vet vi er på et senere tidspunkt.

Også prøver jeg å se på det som gikk positivt selvom idag skygger det negative veldig over, men hun bestod altså Lydighetsdelen uten noen stor dramatikk. FVF som har vært til tider litt krise gikk helt fint og vi kom oss igjennom alt! Så vi klarte 99% 😀

Og Vapse er fortsatt verdens beste Vapse <3 <3