Hvorfor er vi urettferdige?

Ja? Hvorfor er vi urettferdige mot hundene våre. Jeg tror ikke så mange tenker over det, men la meg utbrodere 🙂

Idag er det slik at vi ofte tenker at hunden skal legge seg, er en og samme ting. Det er ikke så normalt å tenke over hvordan hunden legger seg.

Eksempel: Pluto vet at dekk betyr når man sitter, så skal man ta frembena ut og klaske ned. Dette bruker matmor flittig til f.ex dekk fra holdt, fellesdekk, og dekk sitt dekk i rally. Men så kommer man til dekk under marsj og direkte dekk øvelser i rally og lp, og matmor bruker samme kommando. De aller fleste hunder er litt dumsnille og prøver det beste de kan, ikke alltid det fungerer og matmor resulterer til å bruke hjelpere som håndtegn, mer stemme ol.

Men dekk i fart er da ikke det samme som dekk fra sitt? Noen mener at en spade er en spade, men for hunden som har lært gjennom positiv forsterkning at dekk betyr sitt -> dekk, så kan dekk under marsj være forvirrende. For en god del av oss er dette helt innlysende at man er urettferdig mot hunden sin, men for mange ikke. Så da kommer vi til at det blir et hav med forskjellige kommandoer, alle må opprettholdes, alle må belønnes – men gidder du det? Gidder man å lære hunden at når vi beveger oss så skal den låse frembena og legge seg ned i en bevegelse? Jeg velger å gjøre det, fordi jeg gir hunden min klar, rett frem informasjon. Jeg ønsker ikke at hunden skal tvile når jeg sier noe. På samme måte som at når jeg skal gå en vending til venstre, og vrir benet, så er det quet hunden min får for å skru på bakparten.

Når jeg startet å trene konkurranserettet med Issi, min første kelpie, så var jeg regelrett urettferdig, for jeg hadde

gått i korps – og mine helomvendinger var flotte om du ser med øynene til garden. Jeg strenet rundt på en femmer og gikk avgårde, og den stakkars hunden rakk ikke henge med, jeg forventet jo bare at den skulle forstå at å følge meg er å følge meg!

Men tilbake til min lille kjepphest og det er momentene dekk,sitt stå.

I avstandskommando så mener mange at hunden skal bli kommandert til dekk, sitt, stå og den skal forstå at de 3 tingene betyr 6 forskjellige ting!

Du har skiftene:
Sitt -> dekk
Sitt -> stå
dekk -> sitt
dekk -> stå
stå -> sitt
stå -> dekk

Og å forvente at 3 kommandoer skal dekke 6 forskjellige bevegelser, mener jeg er urettferdig. Vi trenger å være obs på hva vi mener og hva vi vil. Det absolutt beste er å lage en plan. For Tzili har jeg en plan for alle skiftene med låste forben og bakben, fordi jeg kommer til å bruke de til forskjellige ting. Avstandkommando i LP blir låstebakben, det blir 6 kommandoer.

Sitt -> dekk = dekk
Sitt -> stå = frem
dekk -> sitt = sitt opp
dekk -> stå = opp
stå -> sitt = bak
stå -> dekk = ned

6 adferder, som alle er forskjellige muskelminner og bevegelser, med 6 forskjellige kommandoer/ques. I tillegg så har hun låste fremben på endel adferder

Sitt -> dekk = ligg
Sitt -> stå = kick
Stå -> sitt = sitt

Så i øvelsen dekk under marsj både i bruksLP, rally og lydighet bruker jeg ligg (låste fremben), det er en pen måte hun bremser og legger seg i en bevegelse uten noe stopp. Samme blir brukt i direkte dekk i rallylydighet. Samme bevegelse vil bli ønsket i innkalling med dekk.
Mens til fellesdekk, dekk fra holdt og alle øvelser i rally som er sitt-dekk-sitt, sitt-dekk, sitt-dekk gå rundt vil da ordet dekk bli brukt. Mange mener kanskje hunden min må lære for mange kommandoer, men må den egentlig det? Jeg har lært den det den trenger til å forstå alle situasjonene og få enkle klare beskjeder om hva jeg forventer, uten at jeg trenger å ty til håndtegn, ekstra mye stemme ol.

Med tilatelse fra eier har jeg fått lov til å dele en historie fra kveldens grunnferdighetskurs, hvor dette er en naturlig del vi prater om.

Hunden har lært dekk -> sitt -> dekk med låste bakben, med ordene dekk og opp. På treninger i en hundeklubb får hun beskjed om at det må hete sitt, kan ikke drive og si opp. Resultatet var en hund som la seg pent, men begynte å pipe og slet med forståelsen av oppsittet da man brukte ordet sitt, selvfølglig fordi sitt for den hunden er låste fremben fra stå til sitt.Vi pratet om riktige kommandoer på riktige adferder, gikk igjennom alle skifter og innså at hey, vi har sagt feil ord til han – det er jo ikke rart han ble frustrert! Neste økt endret vi tilbake til opp og pang oppsittene kom!

Det fungerer helt klart for endel hunder og eiere å ikke gi hunden tilstrekkelig med informasjon, men alle burde fått prøve en hund som var helt sort hvitt og ble sur om du sa feil ting. Valpis var en slik hund, vi mistet nappet til elite med en perfekt runde og vi ble stående og krangle. Jeg sa forran, stå og rygg tidligere i banen, deretter sa jeg forran og forventet at hun skulle sette seg. Valpis ble på dette punktet sur og bjeffet, jeg sa sitt, hun bjeffet, jeg sa sitt igjen og hun bjeffet. Vi repeterte og hun bjeffet. Vi kranglet oss tilslutt igjennom og mistet 18 poeng og det som skulle vært siste nappet til elite på at jeg ikke lærte hunden min godt nok! Vi dro hjem og lærte hun forran betyr inn i front og sitt, og front betyr inn i front og stå. Valpis lærte meg ekstremt mye om at jeg måtte være helt klart i  hva jeg formidlet.

Hunder er enkle sjeler, de prøver alltid å gjøre oss tillags, men du har ingen rett til å bli skuffet eller sur når hunden prøver sitt beste, men ikke klarer – fordi du ikke har lært den det!

Vær snill med hunden din, du får hva du forsterker!